Rognebærgele

Rogn er en kjent plante fra folketroen. I Snorres Edda er rogn knyttet til den norrøne guden Tor, etter at han redder seg i land fra en elv ved hjelp av en rognekvist. På tunet til skotske og finske gårder var tuntreet ofte en rogn, de mente rogna beskyttet gården, folk og dyr mot trolldom.

”Høyt henger de og sure er de, sa reven” om rognebærene som botanisk ikke er bær men et bæreple. Rogn tilhører rosefamilien og er nært beslektet med eple. Uansett familieforhold er rogn et pent tre, med sine hvite blomsterstander om våren og røde bær på høsten. Bærene gir en god gele som passer godt til høstens gode viltmiddager.

Rognebærgele

500 g rognebær
500 g epler (jeg brukte norske Princeepler)
litt vann
ca 1, 5 dl sukker pr dl saft.

Bærene trenger en frostnatt før bruk, jeg jukset og la bærene i frysen et døgn. Rens og vask bærene, fjern kjernehusene i eplene og del de i mindre biter.
Ha bærene og eplebitene i en kjele og hell på litt vann, ca 1-2 dl, kok det hele sakte opp og la det trekke i 30 minutter. Hell det over i et sileklede, over en bolle til å samle opp saften. La det sile av, gjerne natta over.

Mål opp saften og sukkeret og varm saften sakte opp mot kokepunktet og skum godt. Hos meg la skummet seg på toppen som en snerk som jeg bare fisket ut med en sleiv.

Jeg fikk akkurat 5 dl saft og brukte 7 dl sukker.
Ha geleen på sterile glass og sett på lokk.